Vi graater

De siste dagene har vi vaert i oede landskap, uten telefondekning, internett, ordentlig soveplass og mulighet for aa vite hva som egentlig skjer hjemme i lille Norge.

I dag syklet vi ut fra en livloes by, Haswell, kl 04 om morgenen. I loepet av natten hadde en hund funnet frokosten vaar utenfor teltet, saa det ble smaatt med ordentlig mat. Vi kastet innpaa bananer i lange baner og haapte det ville rekke til foerste og beste diner... Uansett, vi kom oss avgaarde og fant tidenes sykkelrytme her paa praerien. Det var lite trafikk paa veien og nesten helt vindstille.To timer senere hadde vi tilbakelagt 55 km i naermest flatt terreng, og vaert vitne til en mektig soloppgang. For meg har denne morgenen uten tvil vaert den smootheste hittil. Kroppen fungerte som den skulle, og naar vi syklet foeltes det nesten som om vil svevde uanstrengt bortover veien. En helt ubeskrivelig god foelelse. Full klaff.

Klokken 08 kommer vi endelig til en ordentlig matstasjon. Vi kommer i snakk med damen paa nabobordet, og hun lurer paa hvor vi er fra.

Norway.

Oh...I'm so sorry to hear about the bombing and the massacre last night.

Gunnvor blir bekymret, og spoer hva hun mener. Jeg tenker paa at hun kanskje har tatt feil land, og mente Danmark eller Sverige. Hun forklarer at 13 personer er omkommet, og at det skjedde i Oslo. Det er altsaa sant. Vaart lille land. Hun forklarer videre at det staar beskrevet i avisen. Vi finner en avisautomat og faar omsider lese om hva som er skjedd. Forsiden er dekket med bildet av en blodig kvinne som hjelpes ut av regjeringsbygget. Det staar at 80 mennesker er doede. En mann har kledd seg ut som politimann foer han tok livet av saa mange unge mennesker. Vi har vanskeligheter med aa forstaa hva det er som foregaar. Hvordan kan dette henge sammen? Har denne avisa overdramatisert situasjonen, eller er dette reelle fakta? Vi har forsatt ikke dekning, eller internett.

Vi sykler videre til en stoerre by, Pueblo, for aa faa tak i nett. Turen tok oss noen timer og i loepet av denne tiden tenker vi masse, vi er bekymret, hva har skjedd? Hvorfor?

Hjemme er langt vekke naa, og de amerikanerne vi moeter vet om det som har skjedd i lille Norge. De sier de er lei for det, og vi svarer med at det er vi ogsaa. Det er helt absurd.

Naa er vi i Pueblo, Colorado, og vi leser alt hva vi kommer over av info om situasjonen. Vi kan ikke faa nok aa vite.

Gunnvor og jeg er sjokkerte og lei oss for det som har hendt. Vi bodde begge i Oslo i flere aar, og vi tenker paa de stakkars familiene som har mistet sine kjaereste paa denne grusomme maaten.

I morgen gjoer vi noe nytt, vi tar en hviledag for foerste gang. Vi blir i Pueblo til mandag morgen, for saa aa begynne paa The Rockies. Vi vet ikke hvordan forholdene er der med hensyn til internett og telefondekning. Jeg har uansett hatt problemer med min telefon i 5 dager naa, og faar den ikke til aa lystre.

Sykkelmessig har vi det bra. Vi rundet 4000 km idag, og har ca. 2500 km igjen foer vi cruiser inn til San Fran. Idag syklet vi 150 km.

Klem Frida

 

 

2 kommentarer

Helene

24.07.2011 kl.09:45

Kjære Frida og Gunvor! Dette er bare helt forferdelig! Det er det største angrepet i Norge siden 2.verdenskrig, det er helt uvirkelig! Regjeringskvartalet er helt utbombet, utblåst! Åges kontor er det vel ingentng igjen av, det lå ca.20 m fra der bilen med bomben gikk av. Heldigvis var det tomt! Jeg var på ground zero i 2004 og jeg får samme følelsen nå når jeg ser tv-bildene fra Regjeringskvartalet, bygningene står, men det er ingen vinduer igjen, helt ned til Grensen og flere kvartaler unna er vinduer sprengt. Rystelsene da bomben gikk av kunne visste kjennes helt ned til Nøtterøy! Vi hadde akkurat kommet hjem fra sykkelturen vår og lurte på hva vi skulle finne på resten av dagen, vi så på tour de france da kommentatorene der sa at det hadde vært en stor eksplosjon i Oslo sentrum, vi fant til slutt en ekstra nyhetssending (som har gått siden). Bildene var ikke til å tro! Når det første inntrykket fra eksplosjonen hadde sunket inn så kom det meldinger om skyting på Utøya, da tenkte jeg at dette er for mye, det går ikke an! Dette skjer ikke i Norge! Først fikk vi høre at ca.10 personer (ungdommer!) var skutt og drept på Utøya, så kom det øyenvitner som fortalte at det lå døde overalt, en mente at det var 25-30 drepte i vannkanten der han hadde stått. Vi var var helt sjokkerte, 25-30 drepte var bare uvirkelig mange. Nå viser det seg at 85 er skutt og drept på Utøya, 4-5 personer er fortsatt savnet. 7 personer er bekreftet omkommet i Regjeringskvartalet, flere er savnet der. Politiet klarte å pågripe gjerningsmannen, han er 32 år og har visst planlagt dette i 9 år!! Han er fra Oslo vest og kunne vært hvem som helst av en vi kjenner (selv om det er vanskelig å tro at en normal person eller noen vi kjenner kunne gjøre noe sånt). Han har leid en gård på Rena og kjøpt kunstgjødsel (6 tonn) under dekke av at han skulle bruke det på gården og lagd en bombe av dette! Dette er jo som Oklahoma City-bomben, en hvit, kristen, høyreekstrem person som mener at det var nødvendig å drepe alle disse menneskene for å "redde verden mot islam"! Rett før han dro til Oslo la han ut et 1500-siders manifest om hvorfor dette er riktig og som også inneholder en dagbok over de siste dagene før bomben smalt på fredag. Heeelt syk!! Åge vet ikke helt hva som skjer på jobb enda, de har jo ikke kontorer og det kommer til å ta tid før de kan bruke lokalene sine igjen. Off! Jeg har en uke til med ferie, men jeg vet ikke helt hva vi skal enda. Åge skal i et jobbmøte på mandag og da vet han nok mer om hva som skjer fremover.

Håper dere har det bra der borte! Imponerende at dere ikke har hatt hviledag før nå, det var vel på tide?! Vi hadde en kjempefin sykkeltur i Marka, vi tenkte oss ut igjen i dag, men nå blir ikke det noe av. Veldig glad i dere! (vi sier det til alle vi treffer nå;))

karin mamma

24.07.2011 kl.15:17

Slutter meg til Helenes innlegg. Det er helt uvirkelig at dette kan skje her hjemme. Og så jeg som var både sint og redd når jeg fikke høre om sykkelplanene deres. Tenkte at det var så mye farlig over there. Så er det i lille Norge det skjer.

Men etterhvert har e blitt ganske stolt over å være mora til en av pedalpikene. På det hjemlige plan forsetter hundehviskerprosjektet - og merkelig nok ser det ut til å virke. Vi var i middag igår kveld. Super klippfisk og god stemning til langt på natt.

En ting lurer jeg på hvorfor heter bloggen 5000km? når det høres ut som om dere skal sykle 6500 km? Vi sitter jo og finregner og håper på at dere er framme lenge før 20.8. mma

Skriv en ny kommentar

hits