Virginia

En liten morgenrapport (tidlig her i allefall) fra Virginia. Klokken er ca halv 8 om morgenen nå, og vi har gjort unna 25 km før frokost! Igår syklet vi gjennom Washington. En riktig fin by, men vi strevde veldig med å finne rundt i området. Byen har et hav av sykkelstier, og det var vi ikke helt forberedt på. Vi fant jo frem til slutt, og nå er vi uthvilte og klare til ny innsats med retning Fredericksburg. Gunnvor har fått seg en ny flott, rosa sykkeltrøye (klamrer oss til litt feminine innslag i sykkeloutfittet) og Frida har investert i en ny sykkelshorts. Med kjempegod polstring.

Klem fra oss :-)

5 kommentarer

Milda

30.06.2011 kl.16:52

Syns dokke er flinke å halde oss oppdaterte via bloggen, dagens høgdepunkt er nyheter frå femtusenkm.blogg. Imponert over at dokke klarer halde skjema, men amerikanske burgerer gjev vel ekstra energi. Her har vore masse regn, lenge sia Haukedalsvatnet har vore så stort. Håper at de snart legg ut bilder frå turen, bl.a. i det nyinnkjøpte sykkelutstyret.

Helene

30.06.2011 kl.20:16

Hvilke temperaturer har dere? Er det veldig varmt? I dag hadde L siste dag i barnehagen, d var litt trist, mest for oss voksne tror jeg, L kommer vel ikke til å tenke så mye over det;) På lørdag reiser vi til Lom og skal bo på Hotell Fossheim, og selvfølgelig besøke Bakeriet i Lom!! Veldig kjekt med så hyppige oppdateringer:) Som Milda skriver, dette er blitt dagens høydepunkt! Stor klem til begge to!!

Eldbjørg

30.06.2011 kl.20:18

Eg er berre so imponert! 25 km før frukost og før kl er halv åtte - da står det respekt ut av. Kva er dokke laga av jenter, har skjønt at dokke er tøffe - men at da var so mykje tæl i dokke...? Forstår godt at dokke trenge ekstra polstring og innslag av singallys der dokke raser fram på to hjul :-). God tur vidare, kos dokke.

karin mamma

01.07.2011 kl.17:55

Hello girls!

Ja, nå er vi spent på kor d går og kor dere ligger an km messig. Hilsen oss i ålebyen med 10 svalende varmegrader!!

Randy

25.08.2011 kl.02:34

I saw the Las Vegas Sun article on you today - a mighty impressive feat for two young ladies - you are VERY courageous. I did this ride in 1976, west to east, from Oregon to Virginia - it was called Bikecentennial (part of the USA Bicentennial - 200th birthday), and 4,000 riders took part, in groups and individually. The trip was 82 days long and 4,200 miles (6,720km) for most of us - those doing 70 miles (112km) per day. People rode either east to west OR west to east, so we eventually started meeting riders coming toward us. There were 82 places along the route that were officially set up for sleeping, often on floors in schools and churches, sometimes in tiny hotel rooms, once in big teepees on the grass.

A small percentage of riders chose to ride 100 miles (160km) per day and camp out in tents. These riders carried their own tents and cooking gear and were heavily burdened compared to the rest of us. Whenever we encountered them, they seemed depressed or even angry, and they were riding more slowly than we were. They did not enjoy the trip at all because they had no time to stop to enjoy anything. For the rest of us the trip was a joy - people greeted us everywhere, often with cookies and other treats, and there were few instances of danger (mostly in eastern Kentucky, where I also rode a double-day, and southern Illinois).

The first 3 weeks were difficult as we all suffered pains in our hands, feet, necks, knees, and BOTTOMS, and some of us caught colds. After that all the pains were gone! Strangely, nobody lost any weight the first 3 weeks. But the 2nd 3 weeks we ALL lost ALL our excess fat. After 6 weeks we were all like steel and had reached our "set" weight (optimum weight for our bodies) - this weight did not change for the rest of the trip (6 more weeks), though we ate like pigs (Coke, pizza, pastries, cheeseburgers, fries, cake, cookies, etc., and BEER) - all that food went into fuel, it seems. And I don't ever remember eating a vegetable or a piece of fruit (the ignorance of youth - not to mention I am a man, not a woman, who would know better).

All in all, this ride was more a social thing than a bike ride - after 3 weeks we almost forgot we were on bikes - we were just floating across America and meeting people, seeing the sights, and having one adventure after another. I hope your trip has been as enjoyable and wonderful. God speed and good luck!

MERK: Jeg antar du vet engelsk, men bare i tilfelle, her er en Google-oversettelse til norsk:

Jeg så Las Vegas Søn artikkelen på deg i dag - et mektig imponerende bragd for to unge damer - Du er veldig modig. Jeg gjorde denne turen i 1976, vest til øst, fra Oregon til Virginia - det ble kalt Bikecentennial (del av USA Bicentennial - 200 bursdag), og 4.000 ryttere deltok, i grupper og individuelt. Turen var 82 dager lang og 4200 miles (6720 km) for de fleste av oss - de gjør 70 miles (112km) per dag. Folk red enten øst til vest eller vest til øst, slik at vi til slutt begynte å møte ryttere komme mot oss. Det var 82 steder langs ruten som ble offisielt satt opp for å sove, ofte på gulv i skoler og kirker, noen ganger i små hotellrom, en gang i store teepees på gresset.

En liten prosentandel av ryttere valgte å kjøre 100 miles (160km) per dag og leir ute i telt. Disse rytterne gjennomførte sitt eget telt og matlaging utstyr og var sterkt tynget sammenlignet med resten av oss. Hver gang vi møtte dem, virket de deprimert eller sint, og de var riding saktere enn vi var. De gjorde ikke nyte turen i det hele tatt fordi de ikke hadde tid til å stoppe for å nyte noe. For resten av oss turen var en fryd - folk hilste på oss overalt, ofte med cookies og andre godsaker, og det var få tilfeller av fare (for det meste i Øst Kentucky, hvor jeg også kjørte en dobbel-dagen, og sørlige Illinois).

De første tre ukene var vanskelig som vi alle led smerter i våre hender, føtter, nakke, knær, og bunner, og noen av oss fanget forkjølelse. Etter at alle smertene var borte! Merkelig, mistet ingen noen vekt de første 3 ukene. Men de andre tre ukene vi ALLE mistet all vår overflødig fett. Etter 6 uker var vi alle som stål og hadde nådd vårt "set" vekt (optimal vekt for våre organer) - denne vekten ikke endret for resten av turen (6 uker), men vi spiste som griser (cola, pizza , bakverk, cheeseburgers, pommes frites, kaker, cookies, etc., og BEER) - all den maten gikk inn drivstoff, virker det. Og jeg trenger aldri huske å spise en grønnsak eller en frukt (uvitenhet av ungdom - for ikke å nevne Jeg er en mann, ikke en kvinne, som ville vite bedre).

Alt i alt var denne turen mer en sosial ting enn en sykkeltur - etter 3 uker nesten vi glemte vi var på syklene - vi var bare flyter over hele Amerika og møte folk, se severdigheter, og ha ett eventyret etter det andre. Jeg håper turen har vært så hyggelig og flott. God fart og lykke til!

Skriv en ny kommentar

femtusenkm

femtusenkm

30, Ålesund

Vi er to ladies fra Vestlandet som liker å sykle. Det viktigste for oss er at når vi drar på tur, så skal det bare være langt, og helst ikke særlig gjennomtenkt. Vi er begge mere glad i motbakker enn motvind, og vi rasjonerer sjeldent på ride glide. Vi tror på at livet tilhører dem som oppholder seg ute, der hvor livet er <3

Kategorier

Arkiv

hits