Life is Nice!

2072 kilometer, 18 dagar, 10 netter i telt, 7 land, 5 punkteringar, 4 nye slangar, 2 nye dekk, litervis med rideglide, 5 plaster, 1 knekt negl, 2 kg nutella, 3 flasker vin og 1000 gode minner.



 

Med desse tala oppsummerar vi turen og er glade for at vi no er framme i Nice. Kom hit i gr etter ei etappe p 67 kilometer. Ogs i gr mtte vi utfordringar. Desse kom i form av bratte bakkar bde oppover og nedover, kraftige regnbyger og uforsvarlege sjfrar. Som alltid fr p turen takla vi ogs igr prvelsane vi fekk servert, og trilla elegant inn til hotellet utp ettermiddagen. Selflgelig mtte vi ut feire at vi var trygt framme, s spanderte p oss bde vin, tapas og en drink. Heilt rebelske var vi likevel ikkje, og var trygt i seng fr klokka ti.


 

Nok ein fantastisk tur er over, men hpar det ikkje blir altfor lenge til Frida fr end ein god id om at vi m sykkeltur igjen. No skal vi berre nyte den siste tida her fr kvardagen ventar. 


 

Gunnvor

 

Snart klar til sjarmretappen

 

 

"Where are you from?" Spurte mannen i baren, da vi skulle lne toalettet der. -"Norway", sa Gunnvor. "Aaah, thats why you don't wear much clothes, you can take the cold". Vi hadde p oss sykkelbukse, treningsgenser, sykkelvotter, og vindjakke. Det var over 20 grader ute og sola stod hyt p himmelen. Kaldt? Not much. Men Gunnvor svarte iskaldt "Yes". 

 

I dag tidlig var vi max klar p klatre. Vi skulle opp p 1900 m.o.h, og med  juliers pass friskt i minne var vi stlsatte. Dette skulle vi greie. Og det gjorde vi, det gikk kjempefint komme seg opp p grensen mellom frankrike og Italia. Vi hadde med l og sjokolade som vi koste oss med p toppen. Bare stas der alts...







 

Inntil vi skulle ned...Ned til frankrike. Nr vi kom over passet tok frankrike oss imot p grusvei med steinras: 



 

Vi klarte karre oss forbi, men vi var ikke forberedt p de neste 30 hrnlesvingene ila. 4 km p smal, bratt grusvei nedover (totalt gjorde vi 62 hrnlssvinger idag!) vi fikk begge litt knekken p vei nedover, og jeg gikk rett i bakken da vi endelig fikk fast dekke igjen. Aldri.mer.nedover.grusvei.p.sykkel.som.veier.40.kg.



 

I natt bor vi p bed and breakfast, og vi har nettopp spist middag hos vertene. Nok en gang har vi ftt Fantastisk god mat. Nesten alt hva de har servert oss i kveld kom fra deres egen hage, og vi er helt fullstendig sen (igjen!) over hvor mye lekker mat som er her i omrdene. 

 

I morgen skal vi over to sm topper, s skal vi rulle inn i Nice og si at det var det (for denne gang). Det blir underlig...

 

-Frida

 

 

Full fart framover!

Dagen begynte p best muleg mte, med en frukost der vi fekk lange innp med s masse ost og heimelaga kompott som vi berre orka. Fekk ogs tips fr den trivlege verten om at neste tur burde vere Chile p langs. Den m vi nok tenke litt p fr vi realiserar det.


 

Nr vi begynte sykle viste det seg raskt at vi lrer ikkje av tidlegare tabbar, og vi fann ut vi igjen skulle ta en lur snarvei. Enda opp p gras- og grusveiar, og sjlv om vi sparte nokon meter, trur ikkje eg vi sparte noko p tida. Men d vi endeleg fekk fast dekke under hjula igjen gjekk det unna. Frida la seg i front og drog opp tempoet, s for meg var det berre hive seg p hjul. Ei ok arbeidsfordeling for meg vertfall, og trur egentlig Frida likar ligge fremst og vise musklar.


 

I tillegg til by p masse god mat, som vi virkelig har stappa i oss rikelig av, har ogs skiltinga langs veiane her i Italia vore bra. Det er godt merka med vegnummer, noko som har spart oss mykje tid i kartlesing og gitt oss ei kjensle av suse avgrde dei siste dagane. Avstandande som str oppgitt p skilta derimot, trur eg stort sett er gjort p augeml med eit par glas prosecco innanbords. Aldri godt vite kor langt vi har igjen. 

Vi har uansett ftt gjort unna 120 kilometer idag i stort sett flatt og fint terreng. I lpet av dagen har vi ogs ftt vegd syklane, og med full oppakning vege dei rundt 40 kg kvar. Aldeles nok slepe med seg. No er vi rett uttanfor Cuneo og har sjekka inn i ei hyggelig lita leilighet for natta. Her skal vi srge for lade godt opp, for no er det klatring og bratte bakkar p programmet igjen. I morgon kryssar vi over grensa til Frankrike, og p onsdag tar vi sjarmretappa inn til Nice.

 

Gunnvor 

Italia, altsa









 

 

sykle langs comosjen kan kun anbefales. Det er s fint, grnt, frodig og vakkert der. Comosjen og landskapet omkring kan ikke sammenlignes med noe vi har syklet i tidligere, makan til smukkhet. Det lukter godt der ogs. Nr man sykler langs sjen kommer man igjennom sm landsbyer og det dufter av nystekte bakervarer og parfymerte mennesker. Virkelig en annen opplevelse enn de tyske jordbruksomrdene 😬



 

 I gr brukte vi dagen p sykle langs med sjen, og deretter syklet vi til en by som heter Varese, som ligger vest for Como. Turen var gjort unna p nesten et blunk, med god hjelp  fra tre veldig hyggelige og sportye italienere som vi mtte p veien: 



 

Da vi kom frem til Varese sjekket vi inn p hotell og gikk ut for spise. Og oh my gawd, s mye lekkert vi har spist! Sopp og trffelsesongen er i gang her n, og vi fikk smake litt av dette igr. Fantastisk. 

 

I dag har vi syklet fra Varese til Asti, en tur p ca.120 km, og vi bor p en veldig hyggelig grd som driver med kvedeproduksjon. Syklene fr overnatte inne i ei kirke her p grden, mens vi sover i hovedhuset. Totalt ligger vi n p 1810 km, og vi gruer oss allerede til at turen er over. Vi tror at den samla distansen vil vre p litt over 2000km.

 

N skal vi ut spise trfler, igjen! Vi er helt sen av maten her, og tenker bare p at n m vi bare makse p trffelinntaket. 

 

-Frida

 

Takk for n, Sveits!

Turens fysiske hydepunkt ndde vi i gr, Juliers Pass i Sveits, p ca 2283 m.o.h. Veien opp dit var lang (100km) og bratt med to topper (2600 hydemeter klatring). P veien opp tenkte vi flere ganger at n kan det ikke vre flere bakker, men herregud s feil vi tok. Vi slepte, krabbet og sneglet oss opp og fikk det til slutt til. P toppen av passet spottet jeg et lite, tomt hotell, og vi kom oss inn og fikk sove der. Lykken var enormt stor og beina var totalt blegrd. Morgenen etter sto vi tidlig opp og kom oss ut til passet for ta bilder. Vi rigget oss til og i nesten samme yeblikk kom en turistbuss inn p passet, hvor alle turistene skyndet seg ut i kulden (det var kjempekaldt!) for ta bilder. Det gikk heldigvis fort, og Gunnsern og jeg

fikk knipset ls etterp. 



 

Etter passet fikk vi naturligvis trillet nedover i flere timer. Det var Veldig deilig bare skulle trykke p bremsene, og ikke pedalene for en god stund. Her ses Gunnvor p vei ned hrnlssvingene. 



Outfit Of the day yesterday



K p veien, lille kalven var bare 3 dager gammel:
Ved grensen: 



 

Nr vi kom videre nedover traff vi grensen til Italia, hvor vi er n. Vi spiste deilig lunsj her og kom oss stille og rolig inn mot vestsiden av comosjen.

 

 

I lpet av grsdagen gikk vi fra nesten 2300 m.o.h, til kun 200 m.o.h. Vi syklet/trillet 120 km, og vi er p 1620 km totalt. 

 

I dag skal vi sykle til Varese, der skal vi drikke prosecco (det er vel lrdag!) og spise risotto. Tror det blir en veldig kort dag med omkring 60 km p le hjuls.  

 

-Frida 

 

kjempeflyt

I gr spiste vi frokost i Tyskland og lunsj i sterike. Vi drakk en l i Liechtenstein og hadde middag i Sveits. Vi er begynt vre i et mere "alpete" milj, og det er bare s fint her! 

Fra Bodensee i gr tidlig:

 



 

Dagen i gr gikk kjempefort, og vi hadde en veldig fin flyt p starten av dagen. Det gikk s smurt at vi ble enige om at vi hadde fortjent en iskald Liechtensteinesisk l som klapp p sykkelskuldrene. Vi fikk en hver, og nt den veldig, men nr vi kom tilbake p syklene slet vi mye med de siste 10 km. Vi skulle plutselig opp en lang motbakke, fr vi var i ml, og den ble bare utrivelig slitsom. Sykkell gir krll, med andre ord. 

 

vi er n oppe p 1400 km totalt, og i dag blir det mye motbakker! 😬 Vi er fortsatt i Sveits n, og regner med vi er i Italia i lpet av i morgen.  





 

Klem Frida

Kviledag

I dag er det fri fr sykling, og det kjennest greit ut med litt pause etter dei par siste harde og lange dagane.

Lrdag kom vi fram til Rosmari og Kurt, og der vart tatt imot og oppvarta p ein mte vi aldri kunne drymt om. Kurt kom syklande og mtte oss, s siste mila fekk vi en guida tur gjennom byen og ein pause fr kartlesinga. Vel framme vart vi innlosjert p loftet i huset deira, og her stod senger allereie oppreidd til oss. Vi fekk servert fleire rettars middag, litt ros i glaset og kosa oss glugg ihel. Etter sju netter i telt var det deilig kunne legge seg i ei seng og vi sov s godt som vi ikkje har gjort p lenge. Sndag morgen stod vi opp til ein frukostbuffet eit femstjernes hotell verdig. Tusen takk til Kurt og Rosmari for deira gjestfrihet og inspirasjon til to trytte syklistar. 


 

Til tross for mykje god mat og kvile vart sndag ein tung dag. Vi sykla berre rundt 90 km, men terrenget var bratt. Bakkar med opp mot 14% stigning utp ettermiddagen nr sola varma som mest tappa oss raskt for krefter. 


 

I gr gjekk det litt lettare, og vi enda d p 150 km. Vi kom fram til Lindau som ligg ved Bodensjen, heilt p grensa til sterrike og Sveits. Her skal eg prve nyte fridagen min s godt eg kan. 
 


 

Totalt har vi no trakka 1320 km sidan starten i Kbenhavn. 

Gunnvor 

Pause i syklingen

 

I gr kveld stilte vi syklene inn i en garasje i Lindau (Bodensee) og vi kommer ikke til bruke dem igjen, fr i morgen. 

 

Kvelden fr vi reiste fra Kbenhavn sovnet min kjre morfar, som vi i familien kalte Far, stille inn. Han ble nesten 90 r. Far var en ubeskrivelig snill og god morfar, med en fantastisk humor. Han  var modig, omsorgsfull og utrolig stolt av alle oss i familien, noe som han sa eller skrev til oss barnebarna, ofte. Far var herlig. Jeg er s takknemlig for at han og mormor har gitt oss s mye kjrlighet, gode minner og omsorg. 



 

N er jeg p vei til Kristiansand, for vre med i begravelsen til Far. 

 

P onsdag ruller vi videre til Sveits, Liechtenstein og sterike.

 

Klem Frida 

 

Jodelehi!

Denne sykkelturen har vrt litt annerledes enn den vi var p sist. Tyskland er mye tettere befolket enn USA, og det er ikke langt mellom byer og landsbyer. Dette er helt supert siden vi har hatt en del punkteringer og tjas med syklene (lett f hjelp!) , men det er ogs litt stress siden vi bruker en del tid p sno oss igjennom snirklete landsbyveier av forskellig kvalitet. Vi har ikke opplevd ha  de samme lange, seige strekkene, hvor  vi bare flyr avgrde. Men! I gr kveld fikk vi en smak av dette da vi skulle sykle 20 km beint frem p topp lekker asfalt - det var (for meg i hvertfall) ren idyll. 

 

I gr syklet vi 142 km, og hadde 945 km sammenlagt etter 7 dagers sykling. 

 

Idag skal vi sykle ca 120 km, og vi skal overnatte utenfor Stuttgart, hos Kurt og Rosemarie. Det gleder vi oss utrolig mye til!! 

 

- Frida

Mil etter mil

Torsdag har bydd oss mange opp- og nedturer, bde fysisk og mentalt. Vi er ganske slitne n begge to, og gr derfor tidlig i seng. 

 

Oppturer: 

1.Vi stod opp ekstra tidlig, og kom kjapt igang med syklingen. Morgentken gjorde omgivelsene fantastisk pene



 

2. Vi har hatt sol igjen, nesten hele dagen. 





 

3. I veikanten s jeg en liten levende rev som l helt stille, jeg trodde den var pkjrt og at vi n mtte f tak i den tyske viltnemda for avlive den, men da vi kom nrmere smlp den friskt videre. Hurra for fine reven.  
 

4. Gunnvor har brukt en mindre formue p bytte ut begge sykkeldekk med noen nye som har absolutt-super-duper-garanti mot punktering. Sjeldent sett henne mer begeistret enn da hun stolt rullet ut av sykkelverkstedet med de nye wheels'a

 

Nedturer:

1. Gunnvors nye dekk punkterte 600 meter fra sykkelverkstedet. Kl var over stengetid, s vi mtte fikse biffen selv. Lapping vi er heldigvis gode p n.

2.Vi havnet litt for langt ut i en skog, med alt for bratte bakker. Jeg trodde denne skogsveien ville spare oss noen km og tid, men vi endte opp med skubbe syklene opp i motbakker over flere kilometer. Og det tok masse tid, og krefter... Dead gommit, Google maps! 

3. Vi har kun sykla litt over 100km, mens mlet var 136 km. 

 

Ellers, s er vi ved godt mot selv om det har vrt nok av motbakker (som man jo som kjent bare kommer seg oppover av!). Det ser ut til at Gunnvor har kjpt katta i vasken, men vi har det bra! Det er tross alt bedre med 10 sykkelslanger i veska, enn n p styret. N m vi bare passe p at vi ikke selger syklene FR vi er landet i Antibes, for det er jo litt som g over bekken etter mann. 

 

- Frida

 

 

 

 

Midtveis i Tyskland

Dagen i dag har bydd p eit meir kupert terreng enn det som har vore fr. Eg har gleda meg stort til litt meirbakkar, men nr vi fekk frste bratta midt i fleisen i dag tidleg kunne eg ikkje heilt forst at dettevar noko eg hadde gleda meg til. Vi snegla oss opp, og nr belnninga p toppen var fantastisk utsikt og deilige nedoverbakka var det ikkje s aller verst likavel.

Styrkeforholdet i bakkane er fortsatt det samme. Eg kosar meg i rolege krabbegir, medan Frida susar oppover. Idyllen tok brtt slutt nr eg oppdaga at framhjulet mitt var punktert. Eg var nederst i ein bakke, medan Frida nettopp hadde komt p toppen. Eg ropte alt eg kunne, og heldigvis oppfatta Frida situasjonen og trilla ned igjen for hjelpe. Kort tid etter rulla vi vidare, godt forngd med eigen innsats med lappesakene. 

Nokon timar seinare small det igjen. Denne gangen var det bakdekket til Frida som takka for seg. Slangen var sprengt i fillebitar, men flaksen vr gjorde at det var ein sykkekverstad rett nedi gata. Sjlv om vi har ftt dreisen p skifte slangar og lappe dekk, lot vi proffane ta seg av det denne gangen. Dei jobbar framleis litt raskare enn det vi gjer. 

Turen idag har gtt gjennom enorme landbruksomrder og koslege sm landsbyar. Sola har varma godt, og det har vore end ein nydeleg dag. Kroppen bre naturleg nok preg av mange timar p sykkelsetet, men vi har ingen plagar eller smerter som forelpig ser ut til stoppe oss. 

Idag har vi logga 130km. Totalt er vi no oppe i 700km.

Gunnvor 



 

Hvem kan sykle for uten luft?

130 km ble det til i dag, og enda en punktering! Denne gang var det bakdekket mitt som sank sammen, rett fr vi ndde Hannover. Det gikk heldigvis veldig fint denne gangen, helt gull ha en sykkelpumpe som duger 😁 

Ellers s har vi hatt fantastisk sykkelvr idag, solen har sttt p hele dagen og vi har heller ikke merket mye vind. 

 

Vi begynner n se at det kommer litt mer terreng fremover, og Gunnseren er veldig klar til starte p litt klatring. 

 

Jeg er utrolig fornyd med omrdet vi er i n, det er S hyggelige omgivelser her, med store flotte tre alleer langs sykkelstiene vi ruller p, og masse vildt dyreliv. Og, mulighet for (igjen) plukke epler.



 

I morgen sykler vi videre til Bad Sooden-Allendorf. Yeah!! 

 

Klem Frida

 

Hamburg + sol = viel spa

Stille og rolig blir Tyskland bedre og bedre. Dagen startet med regn, men det forsvant fort, og vi var p hjul (med ny sykkelpumpe og ny slange til meg) kl.10. Vi spiste lunsj i Hamburg, og snirklet oss igjennom byen etterp. Vi har vrt p  epleslang, og vi har spist is. Vi har ogs misforsttt hverandre i forbindelse med et dobesk p veien.  Vi skulle begge tisse, og jeg fikk heldigvis g frst. P vei ut av toalettet, nr Gunnvor skal inn, sier jeg til henne at det et tomt for trkepapir. Hun nikker, og gr inn. Nr hun kommer ut igjen var hun ikke helt fornyd med at jeg hadde unnlatt si at det ogs var tomt for trkepapir til hendene...(det var jo det jeg hadde forskt si til henne)...etter litt tid skjnte jeg at the G n hadde vrt p do, uten trke noe.som.helst. selv om der var toalettpapir (vi skulle fortsatt sykle 40km, i de samme meget stramme rideglidesyltede sykkelshortsene) 😬 

Det gikk likevel fint resten av turen, vi rundet 141 km, og har n 439 km on the wheels!! Vi er kjempefornyd med at vi holder det rullende, selv om  vi har smerter i langt de fleste ledd og muskler. 

 



 

 

Toodles fra Soltau 

 

- F

 

 

 

 

 

 

 

Vt velkomst

N sitter vi i Bad Sogeberg og nyter apfelschorle og currywurst. Absolutt topp lekkert! Vi har syklet 112 km idag, mens mlet var sykle 160km og overnatte i Hamburg. Vi fikk en pjaskvt start p dagen, og brukte en del ekstra tid p holde oss sikkert p hjul nr vi skulle gjennom brosteinbelagte sm, ste tyske landsbyer. Nr vi endelig fikk trrvr og fine veier var det plutselig veldig mye hyggeligere vre p tur. Oppturen fikk seg dog en bump da vi trillet igjennom sentrum her i Bad S. Her oppdaget jeg at fordekket mitt var slattent. Flatt. Out of air. Finito. Punkta.

 

Gunnvor, som punkterte en gang for fem r siden, var iskald og sa at dette ikke var noe stress. Vi har jo med lappesaker og sykkelpumpe. Hallo. 

 

Vi fikk lappa sammen slangen ganske s fint, med fant dessverre ogs ut at sykkelpumpa vi har med ikke passer ventilen p slangene vi bruker.... Heldigvis mtte vi en st dame som ville lne oss hennes velfungerende sykkelpumpe. Sehr schn. 

 

Etterp dette orket vi ikke tanken p sette oss p syklene igjen, og sykle 48 km til uten egen sykkelpumpe. Tenk om det skulle skje igjen!

I morgen starter vi derfor dagen med kjpe en ny, og deretter setter vi kursen mot en liten by som heter Soltau, syd for Hamburg. 

 

Til n har vi sykla 298 km p to dager, og vi satser p trkke 130 km i morgen.

 

Klem Frida 

186 lange, seige og forblste kilometer 😬





Vekkerklokken ringte i morges kl. 04.20 og halvannen time senere la Gunnsern og jeg ut fra Nrrebro p hjul, med ml for Fehmern i Tyskland. Dagens etappe har budt p massiv motvind, med en meget m kropp til flge. Vi klarte sykle den distansen som vi hadde tenkt, og skal n igang med sette opp telt p en campingplass her i Deutchland ber alles..gi oss styrke! 😳 

I morgen skal vi til Hamburg, og vi hper at Tyskland gir oss mer medvind enn hva Sjlland, og da srlig sydsjlland, har gitt oss idag. Makan. 

Gunnvor konstatera at det er kort vei fra topp til bunn. Snn reint fysisk og humrmessig

 

Testing testing 1-2-3 😁

Snart 5 r er gtt siden vi kom syklende inn i San Francisco, etter ha tilbakelagt 6720 km og 49 dager igjennom USAs midje. Da vi kom frem til SF den gang hadde vi mistet vi flelsen i fingrene/armene (nerver som l i klem), vi var sykelig avhengig av ride glide (Google it!) og vi hadde angst over at selveste TUREN var over.

Under sykkelturen opplevde vi  bli jaget av hunder i Kentucky, vi ble invitert hjem til ste amerikanere i Missouri, Virginia, Kansas og Colorado. Vi lrte be bordbnn. Hyt. Gunnvor fikk tre bibler. Vi spiste snickers hver dag. Vi syklet tidlig, tidlig om morgenen og s mange soloppganger.

Nr man sykler over lang tid fr man ogs mye tid til tenke. Tiden gr p mange mter mere langsomt enn i den virkelige verden, nr man sitter og trr hele dagen lang...Under turen gikk det opp for meg at man som menneske her p jorda, bare er en bitteliten dsj stjernestv, og at man M nyte at vi er det, s lenge vi har mulighet for det...Anyways, med cravings etter ride glide og med stjernestv bakhodet har Gunnsern og jeg tenkt sykle igjen! Knapt s langt denne gangen, men 03.september trr vi fra Kbenhavn med ml for Antibes i Syd-Frankrike.

Vi ser frem til trkke opp slitsomme italienske fjell, overforbruke ride glide og igjen spise snickers daglig. Vi guestimerer at turen er p ca. 1900 km (+/- litt feilsykling), og vi tenker bruke 17-18 dager p n Antibes. YEAH! 

Klem Frida

 

TA-DA!

S er vi i San-F! Og det fles helt vanvittig deilig. Vi kom p sndag, og vi beklager at vi ikke har oppdatert dere fr...

Det gikk ikke umiddelbart opp for oss at turenvar over, og det fles forsatt utrolig merkelig ikke g rundt i sykkelshortsen mer... I forgrs var vi p storshopping, fikk massasje i Chinatown og var oppe til midnatt. Helt grne n als.. San-F er en veldig behagelig by avslutte en slik sykkeltur p..

Igr var vi p BBQ hos en av de unge herrene vi syklet med, JD. Det var veldig hyggelig og en fin avslutning p turen. I dag skal vi til Napa Vally og se p nrt hold hvor all den nydelige vinen de har her kommer fra. Glede!

Jeg vil ogs benytte anledningen til a takke dere som har fulgt med oss her p bloggen og p facebook.Bloggen og kommentarene dereshar vrt et stort samtaleemne langs veien for oss. Vi er begge begeistret og smigret over at det har vrt 5000 treff p siden siden vi startet.


N er vi her. Eventyret er slutt....for min del. Gunnvor reiser videre p et nytt. Hun skal til Cuba og g p spanskkurs, og videre til Honduras og Guatemala. S skal hun til Asia og feriere litt fr hun reiser hjem til Viksdalen til Jul. Jeg skal tilbake til mitt kjre Kbenhavn og starte p mastergrad i finans og strategi p Handelshyskolen der. I midten av september kommer min lille, dejlige nev og mine to sstre p besk, det gleder jeg meg veldig til n :-)

Tusen takk for oss!!!

Snart fremme, hva gjoer vi naa?

I skrivende stund er vi i Folsom, CA. Merkelig aa tenke paa at vi snart er fremme, og at eventyret snart er over. Vi skal til Davis idag, det er en liten by litt vest for Sacramento. I morgen har vi en kort etappe inn til selv San Francisco. Vi skal sykle langs en elv,og saa ta ferge fra Vallejo inn til havnen i San-F.

Igaar kom vi oss over den siste fjellkneika, Sierra Nevada. Vi spiste stor og deilig lunsj paa toppen. En kjempestor pannekake med masse sirup. Paa veien ned fra fjellet maatte vi sykle paa en ekstremt humpete vei, saa det var ikke like deilig med tanke paa at vi var stappmette i magen.Vismaagulpet siruppannekake hele veien ned, nesten saa en ble bilsyk av syklingen. Vi startet nedturen paa ca 8500 fot, og stoppet paa 2000 fot. En skikkelig humpetittentur hele veien ned.

Dersom dere er interesserte i aa se hvordan vi har syklet, saa har jeg kartlagt turen vaar fra Virgina frem til idag, dere finner linken her: http://trackmytour.com/6300#70082

Her kommer litt bilder fra tiden vaar i Utah og Nevada;



Vakre Utah.


Har vi punktert, Gunnvor?







Dette er fra begynnelsen av Glen Canyon.



Hey hey.








Villcamping i Utah, ikke for pyser.





Scenic, oh so scenic.





I loepet av Utah syklet vi paa en meget krapp fjellrygg. Her var hvertfall pulsen min hoey. Det var rett ned paa begge sider av veien, og skremmende lite autovern eller gjerder. Meget vakkert utsyn, men bevares.





Paa veivekk fradenne krappe fjellryggen snirklet vi oss ned i hoevelig hastighet.





Sporty-Gunnser!





True story!





Dette er Nevada. I fem dager hadde vi denne utsikten...









Cafeen i Baker, hos den eksentriske nevadianeren.





Litt vanskelig aa se kanskje, men her loeper det 9 kyr. De fulgte oss opp ei fjellside i over 1 time. Morsomt med selskap langs veien.





Lokal snop.





Morgenmekanikk i Middlegate.

-Frida

The Loneliest Road in America

Opp, ned og over sletta. Opp, ned, og over sletta.

...dette er Nevada. Om igjen og om igjen gjr vi det samme. Vi sykler opp et fjell, ruller ned og krysser slettedalen. Vi sykler langs Highway 50, som de lokale kaller The Loneliest Road In America. Og vi er ganske s enige. Her er det ikke skremmende mye action langs veien. Vi har vrt p denne veien i 4 dager n, og etter i morgen er vi ferdige med hele Nevada og Highway 50. Det skal bli deilig!

Selv om landskapet langs veien er kjedelig har vi hatt noen festlige hendelser. I Baker bodde vi i et trailer home. Det var spesielt og morsomt. Morgenen etter spiste vi frokost i soloppgangen med stedets cafeier. En kunstnerisk nevadianer med italienske aner og hang til spille den dramatiske filmmusikken til "Den engelske pasienten" p stereoen. Hyt.

P en bakketopp p vei til Eureka ble vi stoppet av to journalister fra The Las Vegas Sun. De hadde sett oss i Baker og fulgt etter oss for sprre om vi ville vre med i en artikkel om Highway 50. Sure! Dette var jo stas. De fulgte oss resten av dagen, og morgenen etter...blir spennende se hvordan det blir.

I gr skulle vi til Austin, en tur p 117 km. Nr vi kom frem var kl 14 og vi spiste middag. Jeg synes dagen var ung enda og foreslo at vi skulle begynne sykle p morgendagens etappe. Gunnvor var enig, og kl 1530 var vi p hjul igjen. Vi flte oss i fin form og tenkte at det ville vre supert om vi klarte en todagers tur p kun en dag. I lpet av turen fikk vi se en nydelig solnedgang og plutselig ble Nevada et vakkert sted vre. Totalen igr ble p 226 km, i lpet av 10 effektive sykkeltimer. Totalt p turen har vi 6100 km bak oss.

I dag har vi hatt en kortere dag, i massiv motvind. Det har vrt tungt, spesielt etter grsdagens monsteretappe, men vi trster oss med at vi n snart er fremme. Vi har klatret over de verste fjellene, og den eneste humpa vi har igjen er passet over Sierra Nevada som ligger i grensen mellom California og Nevada. Den begynner vi kanskje p i morra, kommer litt an p vindretningen og viljen i beina.

Takk for tips og lykkenskninger i kommentarfeltet, det setter vi stor pris p! Vi vil s gjerne laste opp bilder s dere kan se hvor de det er her, men siden jeg ikke har tilgang til PC blir det vanskelig.

Gunnvor hilser fra nabosenga her p motellet, kl er 19 og vi er straks klar for sove. Jada, snn er det vre seris sykkelturist. Vi digger sove. Masse.

California dreamin'

I dag har vi kun syklet unna 90 km, og det foeles ganske greit selv om det ikke er saa langt. Vi er forsatt i Utah, men naermer oss Nevada. Vi vet ikke helt hva som venter oss der, men vi ser for oss steinete, toert landskap... Uansett, naa tenker vi mest paa at vi snart er i California, og mens vi sykler diskuterer vi alt hva vi skal gjoere naar vi kommer frem. Vi ser spesielt frem til aa duppe taerne i Stillehavet, spise sushi og bare vaere rebeller (dvs. drikke oel, ikke sykle paa flere dager og gaa senere i seng enn kl 20, true crazyness).

De unge herrene vi har syklet sammen med i noen dager naa har naturlig nok klart aa overhale oss, og de ligger ca en dag foran, men det er helt greit. De har invitert oss paa grillfest i San-Francisco, saa da har vi enda en ting mer aa se frem til.

Det har alsa ikke skjedd saa fryktelig mye siden sist...vi har bytta dekk paa begge syklene, og satt ny fartsrekord. Vi har ogsaa funnet noen nye ord paa vaar vei. For eksempel har vi stoett paa noen "lurefjell" og det vil si at fjellene vi sykler oppover ikke ender. Vi tror vi ser toppen, og at vi snart er der, men nei....vi skal videre, opp, opp. Konsekvensen av disse lurefjellene er at vi blir litt "motbakkematt". Gunnvor har ogsaa vaert rammet av "punkte-panikk". Etter at hun punkterte for foerste gang har hun mange ganger trodd at hun har punktert. Hun stopper opp og sjekker ofte at det ikke er tilfelle, og det er underholdene. Jeg er ofte overbevist om at bremsene mine henger seg opp. Det er jo selvfoelglig bare tull, men jeg liker aa tro at det er grunnen til at jeg triller saa daarlig i nedoverbakker, og at jeg noen ganger ligger et godt stykke bak Gunnsern paa flata...

Anyways, vi er i Milford, Utah. Og byen ser ut som en spoekelsesby. Vi syklet igjennom Mainstreet for en liten time siden, og alt vi ser er nedlagte spisesteder, butikker og barer. Det ser ut som om byen bare smuldrer vekk. Merkelig. Vi blir her i en natt foer vi tar videre til Baker i morgen. Da skal vi sykle 135 km paa en oede vei uten mulighet for paafyll av vann eller mat. Saa naa skal vi hamstre inn proviant og vaeske for morgendagen.

Haaper alt er vel hjemme i vaart lille land!

/Frida

Utah, 5000 km og de landskap

N ligger vi i hver vr seng p et etterlengtet motel i Torrey, Utah. I forgrs mdte vi tre unge collegegutter som sykler i samme retning som oss. Gutta-boys har lagt 1-2 dager bak oss i en mnd n, s det var artig treffe dem. Utah er en de stat, og det er lange strekninger mellom serviceplasser. Derfor campet vi, sammen med gutta, under pen himmel igr. Litt av en opplevelse! Omrdet vi campet i heter Glen Canyon, og iflge Gunnvor som har vrt i selveste Grand Canyon, s likner disse omrdene hverandre. Utrolig flott med andre ord!

I dag har vi forsatt ferden vestover gjennom Canyonen, og vi har hatt et fantastisk skue hele dagen lang. Vi rundet ogs 5000 km, og selv om bloggtittelen indikerer at vi er i ml, s har vi forsatt 1500 km igjen fr vi ruller inn i San fran. Vi var litt for raskt ute med opprette bloggen fr vi var 100 % sikre p hvor lang distansen egentlig er.

Vi synes begge at tiden gr fryktelig fort n...vi nyter virkelig friheten og eventyret. Utah er fantastisk, neste stat er Nevada og til sist venter California.

Motelnatten er srt trengt etter en natt i naturen, tusen takk til mor og far Ness for sponsingen av ett par netter av denne typen luksus!

Telluride, en punktering og Dolores

Etter 4345 km stoppet Gunnvor aa sykle. Hun snudde seg rolig, og saa paa meg. Jeg laa litt bak og skjoente umiddelbart hva som var skjedd. Hun sa ingenting, mens jeg ropte "Unload, Gunnvor!"

Dette var drama on the road...Gunnsern hadde punktert.

Vi fant frem alt vi hadde av ubrukte lappesaker, og satte igang. 20 min etterpaa var vi paa hjul igjen, med en mestringsfoelese vi lenge siden hadde foelt. Punktering har nesten vaert et ikke-tema saa lenge vi har syklet. Vi tror begge at vi kan det i teorien, men for aa vaere aerlig, saa har ingen av oss lappet dekk med suksess siden, ja....si det.

Anyways, det gikk jo fint! Igaar sov vi over i Colorados svar paa Geilo og Hemesedal, Tellirude. Utrolig flott sted! Og i natt sover vi i en soenvig by som heter Dolores. I morgen venter Utah, og det gleder vi oss til!

Klem Frida

Let's do Colorado

Colorado er totally amazing alsaa. Her har vi flotte hoye fjell, frisk luft, behagelige temperaturer og mat med gronnsaker. Akkurat naa er vi i nok en liten plass, kalt Gunnison. Her er det ikke mye aa skryte av, men fjellomraadene rundt byen er fantastisk flotte. Vi naadde turens hoyeste punkt idag, Monarch Mountain, paa 11,312 fot. Turen opp fjellet var temmelig seig og lang. Hellingen paa bakkene opp er paa ca 6-8 % og vi bruktenesten 4 timer paa de 43 km mot toppen. Skilpadde 1 og 2 med andre ord.Da vi endelig kom paa toppen kunne vi lene oss tilbake og nyte resten av turen. De foerste 17 km gikk ganske bratt nedover, mens de resterende 50 km var slake, fine nedoverbakker. Luksusavslutning.

Siden sist vi la ut bilder har vi sett litt av hvert, her kommer det enda flere fotos, mest fra den forrige staten vi syklet gjennom, Kansas:





I Kansas ble vi noen ganger forbikjoert av noen trailere paa stoerrelse med et norskt smaabruk. Det vi tror dette kan vaere er en bit av de enorme vindmoellene vi syklet forbi.





Kansas har mer a by paa enn kveg, skumle trailere,mais og kornaakre. Her krydrer de landbruksomgivelsene med lekre solsikker. Pent.





Just can it. Can it all.



Huset paa praerien! I Tribune, KS, fikk vi leie dette nydelige, lille huset. Damen som leide det ut (for bare 40$) drev primaert en antikvitetsforretning. Huset var derforfylt med vakre, gamle ting. Ingen TV, ingen internett, men sviskeboeker som "Broene i Madison County" og en velfungerende radio fra 30-tallet stod for kveldsunderholdningen. Stroekent.





Mitt soverom i huset.





Never-ever-ending roads.





Ved grensa til Colorado moedte vi to unge,britiske jenter somreiste samme vei som oss. Vi syklet sammen med dem de to paafoelgende dagene. Her ser vi f.v Gunnvor, Lucy og Catherine.





Nevnte vi at det ofte er langt mellom matstasjonene i Kansas? I Sugar City hadde vi planlagt aa spise frokost, menplassens eneste Diner hadde stengt.. Vi troestet oss med aa finne skrivefeil paa stedetslaaste doer, og 2 energibarer.



"Welcome to Pueblo. You girls have to try the Slopper. A Pueblo special.It's world famous, 'caus it's been shown on national TV. Simplyfantastic." Vi var sultne som ulver, og bestilte hver vaar Slopper, visste ikke helt hva det var foer det kom paa bordet...En halvklam cheeseburger drunket i en slags boennekjoettsaus. Ikke noe kulinarisk fyrverkeri, men vi spiste alt.

Haaper dere, etter forholdene,har det bra hjemme. Det er imponerende aa se via amerikansk media hvordan folk i Norge takler den saare tiden...

Klem Frida

Vi graater

De siste dagene har vi vaert i oede landskap, uten telefondekning, internett, ordentlig soveplass og mulighet for aa vite hva som egentlig skjer hjemme i lille Norge.

I dag syklet vi ut fra en livloes by, Haswell, kl 04 om morgenen. I loepet av natten hadde en hund funnet frokosten vaar utenfor teltet, saa det ble smaatt med ordentlig mat. Vi kastet innpaa bananer i lange baner og haapte det ville rekke til foerste og beste diner... Uansett, vi kom oss avgaarde og fant tidenes sykkelrytme her paa praerien. Det var lite trafikk paa veien og nesten helt vindstille.To timer senere hadde vi tilbakelagt 55 km i naermest flatt terreng,og vaert vitne til en mektig soloppgang. For meg har denne morgenen uten tvil vaert den smoothestehittil. Kroppen fungerte som den skulle, og naar vi syklet foeltes det nesten som om vilsvevde uanstrengt bortover veien. En helt ubeskrivelig god foelelse. Full klaff.

Klokken 08 kommer vi endelig til en ordentlig matstasjon. Vi kommer i snakk med damen paa nabobordet, og hun lurer paa hvor vi er fra.

Norway.

Oh...I'm so sorry to hear about the bombing and the massacre last night.

Gunnvor blir bekymret, og spoer hva hun mener. Jegtenker paa at hun kanskje har tatt feil land, og mente Danmark eller Sverige. Hun forklarer at 13 personer er omkommet, og at det skjedde i Oslo. Det er altsaa sant. Vaart lille land.Hun forklarer videre at det staar beskrevet iavisen. Vi finner en avisautomat og faar omsider lese om hva som er skjedd. Forsiden er dekket med bildet av en blodig kvinne som hjelpes ut av regjeringsbygget. Det staar at 80 mennesker er doede. En mann har kledd seg ut som politimann foer han tok livet av saa mange unge mennesker. Vi har vanskeligheter med aa forstaa hva det er som foregaar. Hvordan kan dette henge sammen? Har denne avisa overdramatisert situasjonen, eller er dette reelle fakta? Vi har forsatt ikke dekning, eller internett.

Vi sykler videre til en stoerre by, Pueblo, for aa faatak i nett. Turen tok ossnoen timerog i loepet av denne tidentenker vi masse, vi er bekymret, hva har skjedd? Hvorfor?

Hjemme er langt vekke naa, og de amerikanerne vi moeter vet om det somhar skjedd i lille Norge. De sier de er lei for det, og vi svarer med at det er vi ogsaa. Det er helt absurd.

Naa er vi i Pueblo, Colorado, og vi leser alt hva vi kommer over av info om situasjonen. Vi kan ikke faa nok aa vite.

Gunnvor og jeg er sjokkerte og lei oss for det som har hendt. Vi bodde begge i Oslo iflere aar, og vi tenker paa de stakkars familiene som har mistet sine kjaereste paa denne grusomme maaten.

I morgen gjoer vi noe nytt, vi tar en hviledag for foerste gang. Vi blir i Pueblo til mandag morgen, for saa aa begynne paa The Rockies. Vi vet ikke hvordan forholdene er der med hensyn til internett og telefondekning. Jeghar uansett hatt problemer medmin telefon i 5 dager naa, og faar den ikke til aa lystre.

Sykkelmessig har vi det bra. Vi rundet 4000 km idag, og har ca. 2500 km igjen foer vi cruiser inn til San Fran. Idag syklet vi 150 km.

Klem Frida

Keep on keeping on

Saa var vi framme i Tribune, siste dagen vaar i Kansas.I morgon fortsetter vi inn i Colorado, men har fortsatt igjennokon dagar med, lange, flate veier uten svingar, for vi faar begynne aa bryne oss paa Rocky Mountains.

For vi kom til Kansas, trudde vi at her var det mulighet for aa suse avgaarde uanstrengt, og sluke mila lett som ingenting. Den planen maatte skrinleggast pga av hete og mykje motvind.Vi har heller bestemt oss for aa ta nokon litt kortare dagar, dvs rundt 100km, og stille utkvilt til vi begynne paa fjella.

Turen gjennom Kansas har paa ingen maate vore kjedelig, sjolv om altein kan sjaa er endelause aakra, enorme beiter, og byane er spredt utover,milevis ifraa kvarandre. Vi har hatt god tid til aa sjaa paa nokon av dei 400.000 kyrne som er her paa sommarbeite.Deretter blirdei sendt paa oppfeitingscamp for slakting, slik at dei blir skikkelig feite aa gode, slik som amerikanar flest.

Motellstandaren her har vore lav. I gaar hadde vi selskap av fluge, bille og andre krypande innsekt.Saa i dag tidleg var det ingenproblem aa komme segopp av senga og ut av rommet.Menmenneska som bur her, er til gjengjeld dei mest hyggelige og imotekommande hittil.

Alle byane her omkring har eit hogt vanntaarn, som ein kan sjaa paa lang avstand. Etter lange strekk paa sykkelen, uten heilt aavite kor langt det er igjen, utloyser synet av desse taarna i horisonten, ville jubelscener. Endelig snart framme ved neste maal, og mulighet for mat og kvile

Ellers er cowboyhatt og boots er eit heilt vanlig antrekk, sjolv om det ikkje er countryfestival, noko som vertfall har gleda meg, som lengta til Breim i helga som var.

Saano naar vi ser tilbake,har Kansas stort settvore ein hyggelig opplevelse. Vi er over halvveis til SanFrancisco, og alle vi moter seier at vi har den beste delen igjen, det er kjekt og hoyre. Rocky Mountains burde ikkje bli noko problem for oss:)!

Viva Kansas

Foer vi kom til Kansas hadde vi saa aa si ingen anelse om hva som ventet oss. Folk hjemme har sagt at det er kjedelig, fylt med maisaakre, lange flate veier og motvind. Oh well, ja, det stemmer jo forsaavidt, men vi har hatt nok av motbakker og "spennende" moeter med boellete loeshunder. Vi har sett frem til flate, rette veier og toerrere klima. Det har vi faatt, og mye mer.

Vi forlot Missouri og "fjellkjeden" The Ozarks for knappe to dager siden. Vi ble advart av andre syklister om at The Ozarks ville bli toeft med krapp stigning, og mange motbakker. Akkurat naa husker vi The Ozarks som en enorm bakeovn. Temperaturen og luftfuktigheten i disse omraadene var saa hoey at vi ble helt utmattet. Slappe i formen aalte vi oss gjennom "fjellene"...Vi sier "fjellene" fordi det ikke riktig var fjell, men heller boelgedaler. Berg-og-dalbaneaktig. Anyways, naa er vi bare glade for at vi er ferdige med aa komme seg igjennom dette omraadet, og at neste gang vi skal sykle i krevende terreng saa er det i The Rockies, aa det er jo lenge til! Gunnvor ser spesielt frem til dette, hun savner ordentlige fjell, mens Frida er meget fornoeyd med flate, dansklingnende forhold.







Soloppgang i Kansas.





Paa vei ut av Missouri moette vi farmeren Jim paa 83 aar. Forsatt en real farmer, men han har gitt opp aa loepe etter kyrne. Naa leier han ut jorda si og forteller roeverhistorier paa den lokale dineren istedet. Sjarmoer!





Missouri paa sitt aller peneste. Bilde er tatt tidlig morgen, paa vei mot Kansas.



Gleden var stor da vi (endelig) kom til Kansas.




Soete Joanne her, ville ikke la oss gaa ut av sandwichbaren hennes foer hun hadde ordnet med overnatting for oss. Utrolig hyggelig og sprudlende dame. Det viste seg at byens B&B hadde stengt, og dermed var vi husloese for natten. Camping er ekstra klamt naar her er saa varmt...Joanne forstod oss og syns klart at vi ogsaa burde sove et sted med air condition. Hun ville ringe til borgermesteren i byen dersom ikke noen ville by oss soeveplass! Vi fikk husly i en splitter ny kirke, takket vaere Kansas vennligste bestemor. Btw, hair-do'en a la Frida kan man enkelt lage selv ved a sykle med hjelm i 8 timer, i ca 44 lune varmegrader. Easy-peasy. Da faar man ogsaa litt farge i kinnene.




Pastorekteparet som lot oss sove i kirka deres, Susan og Steve og deres lille, soete barnebarn Rylee.



Heiagjeng langs veien.

Flotte, flate Kansas

Vi har nettopp passert 3000 km, og vi suste unna 70 km fr kl 8. To beat the heat m vi starte tidlig. Alarmen ringer kl 4 og vi er avgrde senest kl 5, hvis ikke Frida er alt for trtt.

N er det lengre mellom stoppene, og derfor kan det ta litt tid mellom hver gang vi oppdaterer, men vi prver vre flinke.

Takk for kommentarene, vi setter stor pris p hre hvordan dere har det der hjemme!

Vret her er varmt, men vi sykler mot trrere klima og godt er det. Vi er begge i kjempeform (syns vi selv!) feiler intet, og er topp motiverte for lange, rette og flate veier. Bring it.

Toodles

Flere bilder


Her er Gunnvors ride med all oppakningen.



Og her er Fridas sykkel. Vi har de samme syklene, Surly Long Haul Trucker. Foreloepig er vi begge veldig fornoyde, og vi kan melde om null punkteringer. Bank i bordet.


Vi flekser med reflekser paa bagene.



Ready to ride!

Many thanks to Jonathan Voelz for taking the pictuers!

Cheers,

Frida and Gunnvor :)

Pictures



Flott soloppgang paa vei ut av Sebree



Her har vi det varmt, men forsatt fint.







En bitteliten skilpadde, saa soet.

Denne veien gaar i alle retninger, bortsett fra oest.




Her krysser vi broen over Mississippi River, forlater dermed Illinois til fordel for Missouri.




Vi moette disse to galningene paa vaar vei fra Farmington til Ellington. Rusty og Ryan fra Nashville. Dette var paa den varmeste dagen hittil paa turen. Gleden var stor da vi moette hverandre og kunne utveksle tips og raad for hva vi hadde i vente. Hothothot.





Oh, the heat.

Lufta str stille. Vi er i Missouri. Midt i Missouri. P vei opp en bakke, s p vei ned igjen. Sola steiker, svetten spretter og vi er slitne. Varmen tapper oss for krefter og vi fler at vi stamper. Det er som om vi sykler i seig sirup. Hjulene klistrer seg til asfalten. Bena er tunge, flaskevannet er varmt, avstandene er store og vi har s utrolig langt igjen.

Igr ndde vi Farmington, og nr vi krysset bygrensa var vi bare helt flat. Null energi. Vi holdt inn til et fortau og pustet litt ut da et eldre ektepar kom bort og spurte hva vi gjorde. Visste vi ikke at det var rekordvarmt vr? Hvor var vi fra? Norge? Gud, s kjekt!
Vi pratet en stund med disse to herlige folkene, og de boblet nesten over av nysgjerrighet og velmenende rd. Deres begeistring for vrt eventyr gjorde den vonde dagen mye lettere svelge. Og vi mter mange snne herlige mennesker langs veien. Det gir oss veldig mye positivitet og glede snakke med forskjellige typer folk og se reaksjonene deres nr vi forteller at vi er fra Norge og skal krysse USA p langs, med sykkel. Det er bra.

Oh well, varmen gjr oss nok litt skrullete. Vi er ivrige p solkremsmring, vannpauser og vi gjr kortere etapper om dagen. S vet dere det...Det er nok info som Milda og Karin setter pris p ;-)

Igr sykla vi 145 km, idag har vi 115 og totalen er p 2460 km.

Toodles
femtusenkm

femtusenkm

30, lesund

Vi er to ladies fra Vestlandet som liker sykle. Det viktigste for oss er at nr vi drar p tur, s skal det bare vre langt, og helst ikke srlig gjennomtenkt. Vi er begge mere glad i motbakker enn motvind, og vi rasjonerer sjeldent p ride glide. Vi tror p at livet tilhrer dem som oppholder seg ute, der hvor livet er <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits